Bedriften går dårlig. Hva må styret gjøre?

Se for deg at du er styremedlem i en bedrift. Oppdragene blir færre, kundene betaler senere enn før og det blir stadig mindre penger på selskapets kontoer. Når må styret egentlig begynne å gjøre noe?

Kort sagt: Styret kan ikke bare sitte og håpe på bedre tider.

Styret plikter å følge med, ikke bare møte opp

Et aksjeselskap skal til enhver tid ha en forsvarlig egenkapital og likviditet, vurdert ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Styret har ansvar for forvaltningen av selskapet og skal føre tilsyn med virksomheten. Det betyr at styret må følge med på selskapets økonomiske situasjon, og reagere når utviklingen gir grunn til bekymring.

Det er ikke slik at styrets ansvar først begynner når kontoen er tom. Tvert imot kan det være nettopp når problemene begynner å bli synlige at styret må reagere. Det er dermed ikke tilstrekkelig at et styre i ettertid konstaterer at den økonomiske situasjonen ble dårligere over tid. Styret må på det tidspunkt problemene oppstår, sørge for at den økonomiske situasjonen blir nærmere undersøkt og vurdert.

Når oppstår handleplikten?

Aksjeloven stiller opp en særlig handleplikt dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn det som er forsvarlig.

Det finnes ikke en enkel prosentgrense som sier når egenkapitalen til et selskap ikke lenger er forsvarlig. Vurderingen må blant annet ta hensyn til virksomhetens art, risiko, omfang og økonomiske situasjon ellers. En egenkapital som er tilstrekkelig i en virksomhet, kan være uforsvarlig i en annen.

Dersom styret må anta at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og redegjøre for selskapets økonomiske stilling. Dersom egenkapitalen ikke er forsvarlig, skal styret også foreslå tiltak for å rette opp situasjonen. I denne vurderingen må styret også ta hensyn til selskapets likviditet og evne til å betale løpende forpliktelser.

Hva tiltakene bør være, vil naturligvis variere. Det kan for eksempel være behov for å:

• Tilføre ny kapital
• Redusere kostnader
• Selge eiendeler
• Endre virksomheten
• Reforhandle avtaler eller finansiering
• På annen måte bedre selskapets økonomi

Dersom styret ikke finner tiltak som kan rette opp situasjonen, eller tiltakene ikke lar seg gjennomføre, må styret begjære oppbud.

Poenget er ikke at styret alltid skal redde selskapet. Poenget er at styret må gjøre en reell og forsvarlig vurdering av situasjonen og handlingsalternativene.

«Kanskje det snur snart»

Det kan selvfølgelig hende styret vurderer en økonomisk krevende situasjon som forbigående. Et styre bør imidlertid kunne forklare hvorfor de mener situasjonen vil snu.

Det er også god styrepraksis å dokumentere sentrale vurderinger og beslutninger i styreprotokollen. Det gjelder særlig når styret har vurdert en økonomisk krevende situasjon og kommet til at videre drift fortsatt er forsvarlig. En slik dokumentasjon kan være viktig dersom styrets håndtering senere blir satt under vurdering.

Det er viktig å understreke at en økonomisk vanskelig situasjon ikke automatisk innebærer at styret må avslutte virksomheten. Styret har et visst handlingsrom, og det kan være forsvarlig å forsøke å snu virksomheten. Høyesterett har fremhevet at ledelsen i et selskap med sviktende økonomi kan stå overfor vanskelige avveininger, hvor hensynet til kreditorene kan trekke i en retning, mens hensynet til aksjeeierne, ansatte og ønsket om å sikre videre drift kan trekke i en annen.

Kan styremedlemmer bli personlig ansvarlige?

Ja, i enkelte tilfeller.

Styremedlemmer kan bli personlig erstatningsansvarlige etter aksjeloven § 17-1, dersom de forsettlig eller uaktsomt bryter pliktene sine og dette påfører andre et økonomisk tap. At selskapet går konkurs, betyr imidlertid ikke i seg selv at styremedlemmene blir personlig ansvarlige. Dersom styret lar være å reagere på en alvorlig økonomisk situasjon, kan imidlertid spørsmålet om erstatningsansvar oppstå.

Derfor er kanskje det viktigste rådet for styremedlemmer enkelt. Ikke vent til det er for sent med å diskutere ugunstige økonomiske forhold i selskapet, og sørg for at sentrale vurderinger og beslutninger dokumenteres underveis.

VISSTE DU AT?

I dommen HR-2025-1171-A understreket Høyesterett at styremedlemmer ikke automatisk blir personlig ansvarlige fordi beslutninger i ettertid viser seg å være feil. Vurderingen må ta utgangspunkt i situasjonen slik den var da beslutningen ble tatt.

Styret må ha rom til å gjøre forretningsmessige vurderinger, også når økonomien er vanskelig. Da må ledelsen ofte veie hensynet til aksjeeierne opp mot hensynet til kreditorene. Ansvar i slike situasjoner sier Høyesterett i dommen at vil «først og fremst være aktuelt dersom videre drift er klart uforsvarlig, typisk der driften fortsetter selv om det ikke er noe realistisk håp om at selskapet skal unngå konkurs».