Arv. En stor og omfattende prosess, for hvilke rettigheter sitter man egentlig på, og hva gjør man om det oppstår konflikt når arven skal fordeles?
Når en person dør, skal alle aktive og passive verdier fordeles mellom arvingene etter avdøde. I de aller fleste tilfeller går en slik prosess fint for seg, men hva gjør man om det oppstår konflikt? For det er ikke alltid like lett å fordele verdier med affeksjonsverdi. Det er heller ikke alltid man har den fulle oversikt over verdier og gjeld i et bo. I disse situasjonene kan en erfaren advokat være til stor hjelp.
– Arv og dødsbo er en rimelig omstendelig prosess. Det er mange hensyn å ta – derfor benytter mange seg av advokat. Men det er ikke bare i de tilfellene hvor det er oppstått konflikt at en advokat kan bistå. Mange velger å involvere advokat allerede fra start, fordi man ofte ser at det meste av ansvar og oppgaver rundt arveoppgjør havner på kun én av arvingene. Da blir det fryktelig mye å håndtere for denne personen alene, forklarer advokat og partner i Borgen Advokatar, Thor Arne Reitan.
Privat eller offentlig skifte?
Han tar på seg oppdrag både innen privat og offentlig skifte. Når en person dør har arvinger 60 dager på seg til å melde fra til tingretten om de ønsker et privat eller offentlig skifte. Går det over 60 dager, og de etterlatte ikke har gitt noe svar, oppretter tingretten et offentlig skifte.
Men hva er egentlig forskjellen på privat og offentlig skifte?
– Dersom du overtar boet privat, blir du samtidig ansvarlig for absolutt alt som skjer i boet – du overtar risikoen. Arv kan kun fordeles av netto formue – altså verdien i boet etter fradag som gjeld. I et privat skifte kan du bli ansvarlig overfor kreditorer dersom de ikke blir betalt med midlene fra boet. Det slipper du ved et offentlig skifte, men det er på sin side mer omstendelig, forklarer advokaten.
Ved et offentlig skifte vil tingretten utnevne en advokat som tar på seg ansvaret for å håndtere oppgjøret i boet etter arvelovens bestemmelser. Reitan forklarer prosessen:
– Det som skjer er at jeg kaller inn arvingene til et møte, og det skjer uavhengig om det er privat eller offentlig skifte. På møtet blir arvingene informert om veien videre, og jeg spør om de har noen spesielle ønsker med tanke på fordeling og eventuelle salg av eiendommer og verdier. Etter møtet lager jeg en protokoll, og har det som arbeidsinstruks videre. Så begynner jeg arbeidet med å avslutte avdødes kontoer, realisere fondspapirer, aksjer og den type ting. Jeg er godkjent for salg av eiendommer, og sørger for at eiendommer og andre verdier som arvingene ikke ønsker, blir solgt.
Unngå skattesmell
Advokaten minner om at skatteplikten består, selv om en person dør. Dermed blir en av de siste oppgavene for advokaten, når boet er gjort opp, å levere skattemelding for det gjeldende året.
– Jeg sørger for at boet blir skattemeldt. Når skatteoppgjøret foreligger, og restskatt er betalt eller skatt til gode er kommet på konto, fører jeg protokoll for utdeling av arv. Først når den er godkjent, kommer pengene på konto.
Reitan minner på at man bør sette til side midler for å dekke eventuell restskatt dersom man fordeler arven på egenhånd. Hvis ikke kan man risikere en smell lenge etter at arven er fordelt og gjort opp.
– Ta et eksempel; Mor har spart gjennom et langt liv, og sitter med store verdier i fond. Så selger arvingene dette, og da er gevinst skattepliktig. Det blir fort en del tusen som først kommer når skatteoppgjøret foreligger – kanskje lenge etter at arven er fordelt. Derfor er det lurt å sette penger til side.
Usikker på verdier og gjeld i boet?
Er det usikkerhet rundt verdiene og gjelden i et bo, kan en formuesfullmakt være veien å gå. Den kan gjøre arvingene tryggere på hvilken skifteform man bør velge.
– Denne fullmakten gis av tingretten og gir tillatelse til innsyn hos banker og Skatteetaten. Da kan du be om å få siste års skattemelding som viser hva den avdøde hadde på konto, og hva de skylder. Det er jo alltid en risiko for at avdøde kan ha tatt opp forbruksgjeld etter 31.12., men da kan du gå til banken og spør om det er blitt betalt noe til banker som tilbyr forbrukslån, forklarer Reitan.
Er det fortsatt usikkerhet rundt kreditorer, kan man be tingretten om å utstede et preklusivt proklama.
– Det betyr at alle kreditorer, med unntak av offentlige, må melde sitt krav inn i løpet av en fastsatt periode. Melder de ikke inn kravet, så taper de det. Unntak gjelder om banken har pant i huset, den vil fremdeles bestå.
Skiftet eller uskiftet bo – hvilke rettigheter har du?
Dersom avdøde har en gjenlevende ektefelle, kan den gjenlevende ektefellen bestemme at personen ønsker å sitte i uskiftet bo. Det vil si at arveoppgjøret utsettes. Men det finnes unntak.
– Uskiftet bo er uproblematisk dersom partene kun har felles barn, eller ikke barn i det hele tatt. Men, om avdøde hadde særkullsbarn, altså barn med annen mor eller far, må dette barnet samtykke til at gjenlevende ektefelle kan få sitte i uskiftet bo, forklarer Reitan.
Som en alternativ løsning kan man foreta et skifte kun med særkullsbarn.
– Da må man lage et skifte som skifter mellom ektefellens og den avdødes bo. Da går to tredjedeler til barna, og særkullsbarn får sin andel av disse to tredjedelene. Det kan være nok likvide midler i boet til å gjøre opp dette, og da har særkullsbarn fått sin mor eller fars arv og den fordelingen er over.
Når avdøde har skrevet testament
I Norge har vi klare arvebestemmelser og arverekkefølger i forhold til hvem som er arvinger, og hvor mye av arven man har krav på. Ønsker man å tilgodese noen av arvingene, eller sørge for at visse gjenstander blir gitt til bestemte personer, er det viktig at det foreligger et testament før man dør.
– Det er arveloven som bestemmer hvordan arv fordeles, men man kan være med å bestemme litt gjennom et testament. Et testament kan lages av en person som er samtykkekompetent. For at testamentet skal være gjeldende må to myndige personer, som ikke selv er arvinger til personen, bevitne signeringen av testamentet, forklarer Reitan.
I et testament kan man fordele den delen av arven som etter arvelovens bestemmelser ikke tilfaller arvingene, til veldedighet eller andre ønskede mottakere. Man kan også bestemme hvem av arvingene som skal overta hytten, bil, eller andre verdier.
– Men, blir det forskjellige verdier må vedkommende betale inn til boet, slik at alle arvingene får likt.
Et testament kan også være nyttig i tilfeller hvor det finnes gjenstander med høy affeksjonsverdi. På den måten kan man unngå konflikt, dersom man vet at det er visse gjenstander som er svært viktige for arvingene.
– Da kan man for eksempel bestemme hvem som skal arve mors heklede juleduk, eller fars slipsnål. Men til og med i de tilfellene hvor det ikke foreligger testamentet, opplever jeg at vi pleier å komme til enighet. Det er sjeldent jeg opplever at vi ikke klarer å finne en løsning i fordelingen som anses som rettferdig for alle parter, sier Reitan.
– Vi i Borgen Advokatar har god erfaring med arverett, både når det gjelder private og offentlige skifter. Ofte kan det hjelpe på å få inn en nøytral tredjepart, i form av en advokat, som kan samle alle arvingene og få en felles forståelse over situasjonen, slik at arveoppgjøret kan gjennomføres på en god måte, avslutter han.
Trenger du bistand?
Ta kontakt med Advokat Thor Arne her.
Thor Arne er fast bostyrer ved Haugaland og Sunnhordland tingrett for konkursbo, dødsbo og felleseiebo. Han er fast medhjelper for tvangssalg av skip. I tillegg arbeider han med eiendomstransaksjoner, arbeidsrett, familierett og strafferett.
